…
Jeg er i Herrens hender
Når dagen gryr i øst.
Hver morgen han meg sender,
sitt ord med lys og trøst.
Hva dagen meg vil bringe,
Av glede og av savn.
Jeg kan på bønnens vinge,
få kraft i Jesu navn!
Jeg er i Herrens hender,
I alt som med meg skjer.
I smil og gråt jeg kjenner,
at Herren er meg nær.
Om jeg i dype daler,
må gå den tunge vei.
Fra himlens høye saler,
hans øye følger meg.
Jeg er i Herrens hender,
når dagen dør i Vest.
Min synd jeg stilt bekjenner.
For ham min høye gjest.
Han gir meg himlens nåde,
og setter englevakt.
For natten han vil råde,
med hellig Gudsdomsmakt.
Jeg er i Herrens hender,
når dødens bud meg når.
Mens lyset stilt nedbrenner,
fra ham jeg hilsen får.
Han gir meg stadig vånde,
han gir meg trøst i sinn.
Og glemt er det å vånde,
på vei til Himlen inn!
